Jeg elsker deg. Vi sier det til hverandre hele tiden. Vi sier det, i stedet for å si noe annet. Hva skulle det andre ha vært? Du: Jeg holder på å dø. Vi: Ikke gå fra meg. Jeg: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Før: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg. Når du ikke er her mer. Nå: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med disse dagene, denne tiden, hvor døden er det mest synlige i alle ting. Jeg elsker deg. Du sier det om natten når du våkner av smertene eller mellom to drømmer og strekker armen ut etter meg. Jeg sier det til deg når jeg finner skallen din som er blitt liten og rund i hånda mi nå som håret ditt nesten er borte, når jeg stryker deg litt for å forsøke å få deg til å snu deg så du slutter å snorke. Jeg elsker deg. Høsten 2018 får mannen hennes en alvorlig kreftdiagnose. Det er ikke lenge siden hun flyttet til Italia for å leve sammen med ham der. De har giftet seg, de elsker hverandre, de er så nære. Hun vet at han skal dø, legene har sagt det til henne, men vet han det egentlig selv? Døden er der hele tiden mellom dem, men er blitt noe de ikke kan snakke om. Ti amo er en roman skrevet tett på virkeligheten. Det er en opprivende, skakende og øm roman, en roman om sorg, om ensomheten døden skaper, men også om dyp kjærlighet og om å åpne seg og ta livet til seg.
Høsten 2018 blir mannen hennes diagnostisert med bukspyttkjertelkreft. Hun vet ikke hvor lenge han har vært syk; noe har vært galt lenge, og våren 2018 var det noe som skjedde for henne. Hun trodde at det hadde med dem å gjøre. Det er ikke så lenge siden hun flyttet til Italia for å leve der med ham, og nå vet hun at han skal dø, men hun vet ikke om han vet det. De sier hele tiden til hverandre at de elsker hverandre, men ingen av dem klarer å snakke om døden, selv om den hele tiden er tett på dem. Hun ser ham bli svakere og svakere, og skallen hans har blitt liten og rund i hånda hennes når håret nesten har forsvunnet. Han vugger i morfinen, inn og ut av dvale, og til slutt sitter hun tilbake alene. Omtalen er utarbeidet av BS.
